Opplever du stadig at plakk bygger seg opp på tennene? I så fall kan du risikere å utvikle periodontitt – en tilstand som påvirker både tenner, kjeveben og tannkjøtt, og som i verste fall fører til at tennene løsner.
Dessverre oppdager mange problemene for sent, og tannhelseproblemer som varer livet ut kan bli resultatet.
Vi får titt og ofte beskjed om at tennene skal pusses for å beholde det fine smilet. Men mange vet ikke at manglende tannpuss og jevnlig behandling hos tannpleier kan føre til at man mister tenner.
Periodontitt – eller tannkjøttbetennelse som det også kalles – er den viktigste årsaken til at nordmenn mister tennene sine. Dette viser at vi har en lang vei å gå for å forebygge denne tilstanden.
Vi skal se nærmere på hva periodontitt er, hvilke symptomer du bør se opp for, og hvordan sykdommen kan forebygges og unngås.
Hva er periodontitt?
Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom som oppstår når plakk og tannstein bygger seg opp langs tannkjøttkanten og mellom tennene. Når dette belegget kommer seg ned under tannkjøttet, oppstår problemene.
Bakterier trenger da inn i tannkjøttet og kan føre til alvorlig betennelse som oppstår gradvis – ofte med få symptomer til å begynne med.
Over tid sprer betennelsen seg til benvevet og resten av tannens festeapparat. I fremskreden tilstand fører sykdommen derfor til tap av tenner når tannens festeapparat ødelegges, noe som ofte kan unngås ved hjelp av riktig behandling og god forebygging.
På folkemunne kalles tilstanden ofte bare tannkjøttbetennelse. Pyrea og periodontitt er andre ord for å beskrive en slik betennelse.
Periodontitt rammer som regel personer over 30 år. På verdensbasis utvikler rundt 14% av oss alvorlig periodontitt. Fordi tilstanden ofte utvikler seg uten at man selv merker noe til det, er det viktig at man går til jevnlig kontroll og rengjøring av tenner hos tannlege og tannpleier.
God tannpuss og bruk av tanntråd er også viktig for å forebygge oppbygging av plakk og tannstein, som kan føre til periodontitt over tid.
Hvordan vet jeg om jeg har periodontitt?
Tidlig i forløpet merker de fleste lite til periodontitt. Dette gjør at mange ikke oppsøker behandling før det er for sent. Det er likevel mange vanlige symptomer du kan se etter, og som bør sjekkes av tannlege så raskt som mulig. Ignorerer du disse symptomene risikerer du fremskriden periodontitt og tap av tenner.
De vanligste symptomene er:
- Hovent eller blødende tannkjøtt.
- Dårlig ånde
- Løse tenner eller tenner som flytter på seg.
- Tannkjøtt som trekker seg tilbake.
Hvem kan få periodontitt?
Alle kan få periodontitt, men visse personer er mer utsatt enn andre. Spesielt rammes røykere, personer som ikke er nøye med munnhygienen og de som har familiemedlemmer med periodontitt. Enkelte livsstilssykdommer, slik som diabetes, øker også risikoen for å utvikle periodontitt.
Selv om tilstanden av og til kan oppstå hos unge personer, er det som regel godt voksne over 30 – 40 år som utvikler periodontitt.
Hvordan bli kvitt periodontitt?
Behandling mot periodontitt baseres på hvor alvorlig betennelsen og tilstanden er. Dersom sykdommen er i et tidlig stadium kan den ofte behandles med tannrens og fjerning av plakk og tannstein. I mer alvorlige tilfeller er det nødvendig med operasjon.
Tannlegen din vil kunne avgjøre hvilken behandling som er nødvendig.
Siden periodontitt kan ramme både enkelte tenner eller hele munnen, vil behandlingen variere. Det finnes også akutte betennelser som oppstår raskt og krever spesiell behandling, ettersom dette kan være forårsaket av spesifikke bakterier som krever målrettet behandling.
Når en pasient kommer til oss med periodontitis setter vi sammen opp en behandlingsplan for å stanse utviklingen. Denne inkluderer fjerning av plakk, tannstein og en grundig rens av tannkjøttet. I tillegg kan antibiotika og antibakterielle munnskyllevann brukes for å behandle tannkjøttet, enten lokalt eller i form av piller.
Deretter handler det i stor grad om at du som pasient får opplæring i god egenpleie: tannpuss, rensemetoder og god oppfølging hos tannpleier er avgjørende for å forhindre periodontitt.
Ved meget alvorlig betennelse og tap av tenner kan det være nødvendig med kirurgi hos en spesialist. Det kan inkludere kirurgi for å redusere størrelsen på tannkjøttlommer, behandling av tannkjøtt som har trukket seg tilbake og bentransplantasjon. Mange pasienter med periodontitt med tanntap kan få satt inn implantater.
Slik forebygger du periodontitt
Periodontitt kan først og fremst forebygges gjennom god munnhygiene og forebyggende behandling hos tannpleier.
Betennelsen oppstår fordi matrester og biofilm blir liggende langs tannkjøttkanten. Dette bakteriebelegget utvikler seg til å bli plakk og senere tannstein.
Når dette først får sette seg blir det enklere for bakterier å feste seg på tennene. Det fører til gingivitt med symptomer som blødende og hovent tannkjøtt.
På dette tidspunktet er det avgjørende at betennelsen behandles og at tannstein fjernes. Gjør man ikke det kan en mer alvorlig betennelse oppstå, der bakterier angriper festeapparatet til tannen.
Dette kan du gjøre selv:
- Tannpuss: Puss tennene godt, men vent minst 30 minutter etter inntak av mat og drikke. Tennene skal pusses nøye og i omtrent to minutter, morgen og kveld. Om du har drukket syreholdig drikke, som brus eller juice, må du vente minst en time før du pusser tennene.
- Daglig bruk av tanntråd morgen og kveld bidrar til å fjerne biofilm og bakteriebelegg, før det oppstår større problemer. Rengjøring mellom tennene er utrolig viktig, da tannbørsten ikke kommer godt til der.
- Riktig teknikk for å pusse er viktig. Alle sider av tennene må rengjøres godt. Puss systematisk fra side til side. Bruk korte bevegelser og lett trykk. Du skal ikke pusse hardt og børsten skal være myk.
- I samråd med tannlegen din kan munnskyllevann med klorhexidin brukes. Dette kan misfarge tennene midlertidig, og bør bare brukes i samråd med tannlege over kort tid.
Røyking og periodontitt
En viktig årsak til periodontitt er røyking. Røykere utsettes oftere for tannkjøttbetennelse, men fordi røykingen bidrar til å dekke over symptomene merker man det ofte for sent. Nikotin får blodårene til å trekke seg sammen, slik at blant annet blødende tannkjøtt ikke oppstår like ofte hos røykere.
Om du allerede har fått diagnosen periodontitt, er det viktig at du slutter å røyke. Røyking påvirker munnhelsen negativt, også etter behandling og med gode rutiner for munnhygiene ellers.
Flere typer periodontitt
Det finnes flere typer periodontitt. Den vanligste er kronisk periodontitt, som oppstår langsomt på grunn av plakk og enkelte typer bakterier som kan føre til at kjeveben og tannfestet blir ødelagt over tid. Kronisk periodontitt kan ofte behandles effektivt med god tannhygiene og jevnlig rens av tennene.
Aggressiv periodontitt er en variant som vanligvis oppstår hos unge jenter av afrikansk opprinnelse, som er genetisk predisponert for denne tilstanden. Tilstanden fører til raskt tap av tenner og en hurtig utvikling av sykdommen i ung alder.
Nekrotisk periodontitt fører til ødeleggelse av både tannkjøtt, tenner og tannfestet. Sykdommen kan være vanskelig å behandle, fordi god munnhygiene blir utfordrende for pasienten. Ofte er det nødvendig med kirurgi for å korrigere dette.
Det finnes også periodontitt som følger andre sykdommer, slik som leukemi, eller genetiske sykdommer som Downs syndrom og dårlig regulert diabetes. Andre mindre vanlige varianter inkluderer pulpainfeksjon, der infeksjon i tannroten oppstår som følge av andre misdannelser.
Kilder:
Aggressive periodontitis: case definition and diagnostic criteria – PubMed (nih.gov)
Necrotizing Periodontal Diseases – StatPearls – NCBI Bookshelf (nih.gov)
EFT – New Classification of periodontal and peri-implant diseases
Smoking and Periodontal Disease – PMC (nih.gov)
Periodontitis – Diagnosis and treatment – Mayo Clinic
